Friidrettsmannen Håkon Magnus Pettersen

Artikkelen er skrevet av Halvard Toften

Oppvekst på Meløya

Det kunne ha vært skrevet bok om Håkon Magnus Michailoff Pettersen, men denne artikkelen skal i hovedsak dreie seg om hans karriere som friidrettsmann.

Håkon ble født 15. april 1933 på Meløya, og han døde i Fauske 17. desember 2008. Foreldrene var Marie «Monka» og Håkon Pettersen, og han som fikk samme navn som sin far, var nummer seks i barneflokken på ni. De var fiskerbønder som de aller fleste andre på denne tiden. I mellomkrigstida var det beinharde vilkår for alle, som gjalt det å skaffe mat og klær - og regelen var at nesten ingen klarte å betale avdragene til banken. Barna måtte ut i arbeidslivet svært tidlig, som også Håkons far hadde fått erfare. (Se bilde av han på side 88 i boka «Historia om Øksnes-folket»). Dette betydde at alle barna måtte hjelpe til tidlig etter evne, der det var masse arbeid som måtte gjøres på det tungdrevne småbruket. For å skaffe høy til dyra, torv til brensel og potet til en stor familie, krevdes masse arbeid. Da er det bemerkelsesverdig at alle i den store ungeflokken på Meløya fikk utdanning. I dagens Øksnes kan Håkon Magnus knyttes til sine nevøer, Brynjar og Hogne Pettersen.

Alsvåg IL og UL Nybrott

Håkon Magnus gikk sine første fire skoleår på forsamlingshuset «Sangerhallen», og fortsatte de neste tre årene i «lillesalen» i Alsvåg kirke. Her gikk han sammen med klassekameraten, jevngamle Lars Hermansen. Disse to ble viktige treningskamerater og konkurrenter i friidrett for Alsvåg idrettslag. Lars endte som verdensledende professor på fagfeltet treningslære, mens Håkon Magnus ble Nord-Norges beste mellomdistanseløper. I en artikkel i Leddiken (2004) skriver han om den gode ballasten han fikk i heimbygda Alsvåg. - Mitt barndomsrike med fjell og strand, jeg gir deg min hyllest , mitt barndomsland, skriver han. Her gir han en spesiell honnør til sin unge lærer, Fredbjørg «Molly» Holm, som bare med realskole i sin bagasje, satte varige spor etter seg. På fritida tok hun barna med i barneavholdslaget Framtidsvon. Likeledes fikk UL Nybrott stor betydning for unge Håkon.

Solid utdanning

Den store barrieren for ungdom fra landsbygda som ville gå videre på skole, var kostnadene som fulgte ved å bo på hybel langt borte. Dette ble løst ved at Håkon Magnus reiste til Stranda på Vestlandet, der han fikk bo hos tante Johanne mens han gikk på realskolen. Senere tok han landbruksskolen, befalskolen og han kom gjennom nåløyet på den gang beinharde opptaksprøven for lærerskolen, som han tok  i Tromsø. Rett etter krigen hadde læreryrket svært høy status, og et enormt antall studenter konkurrerte om 25 plasser for å komme inn. Denne utsilinga ble foretatt gjennom en opptaksprøve i omtrent alle fag, og varte i ei uke. Senere tok han grunnfag i historie og i norsk.

Friidrett fra Stranda til Tana

Det er ingen i dag som kan fortelle detaljert om friidretten i Alsvåg IL. Man vet at det ble arrangert terrengløp, og varierende løpsøvelser langs veien. Her ble det til og med arrangert 10000 meter, der  Leif, Håkon Magnus sin seks år eldre bror, vant. Det er tydelig at talentet fra Meløya tidlig var meget god som løper. Han fortsatte løpingen på Stranda, og han er stadig tilknyttet nye idrettslag gjennom skolegang, militæret og senere lærerstilling i Seida, Tana. Etter at han begynte å bli virkelig god, var han tilsluttet IK Grand, Bodø (1952 - 56), lærerskolens IL, Tromsø (1955 - 57). IL Rein, Tromsø (1958) og IL Forsøk, Tana (1959-1963). I en periode da IL Forsøk lå nede, startet han Tana linjedelte ungdomsskoles IL.

Med «Norge» på konkurransedrakten

Etter krigen konkurrerte friidretten med fotballen om å være den mest populære idretten sommerstid. Det ble arrangert landskamper innen Norden både for senior og junior. I tillegg hadde man landskamper på Nordkalotten. På et stevne i Norge ble det fortalt at Håkon Magnus fulgte legendariske og jevngamle Arne Hamarsland helt til målstreken på 1500 meter, og ble så vidt slått. (Hamarsland var 1960-tallets store 1500 meter-løper i Norge, og ble nr. 9 på distansen i OL i Roma, 1960).

Nordnorsk rekord

Håkon Magnus konkurrerte på distanser fra 400 m til og med 5000 m, men det var nok 3000 m som ble spesialdistansen. 2. august 1952 satte han nordnorsk rekord på denne distansen med 8.57,6 under junior-NM i Bergen, som gav sølvmedalje bak Hamarsland. Her tok han også bronse på 1500 m. Dette gjorde at han ble uttatt til norsk juniorlandskamp mot Sverige og Finland som ble arrangert 14 dager etter i Tønsberg. Her ble Håkon beste norske deltaker, der han forbedret sin nordnorske rekord til 8.52,6 på 3000 m. Denne tiden ble stående som nordnorsk juniorrekord til langt inn på 1970-tallet, inntil gode Tor Høydal fra Leknes løp fortere. Håkons andre personlige rekorder: 400 m 54,5, 800 m 1,59,7, 1500 m 4.05,6 og 5000 m 15.43,0.

Inspirator i Finmark

På lærerskolen i Tromsø traff han sin Aslaug, og de var ferdige med den 4-årige utdanninga i 1958. Høsten 1959 reiste de til lærerposter i Seida, Tana. Her fungerte Håkon både som inspirator, trener, idrettsadministrator og aktiv deltaker, der IL Forsøk var idrettslaget. Om vinteren ble det arrangert trening og konkurranser i høyde og lengde uten tilløp. Og om sommeren dro de rundt på stevner. Transportproblemet ble løst ved at deltagerne satt i hjemmesnekret hus på planet av en lastebil. Under kretsmesterskapet i Bjørnevatn i 1959, ble Håkon Magnus kretsmester på tre distanser, 800 m, 1500 m og 5000 m. Hans tidligere elev fra Seida, Thormod Holti, beskriver Håkon i et langt stykke i 2017, med overskrifta «Læreren som ble forbilde». Her fremkommer det at han satte sterke og varige spor etter seg i Finnmark.

Politiker og samfunnsbygger

Håkon Magnus var en periode skolesjef i Tysfjord fra 1966, og han fikk samme stilling i Fauske kommune fra1970. I tillegg fikk han et langvarig engasjement som politiker for partiet Venstre. Her var han med i kommunestyret, han satt på fylkestinget - og han var vararepresentant på stortinget. I mange år var han fulltids politiker i «fylkesregjeringa». Da han døde rett før jul i 2008, skrev partiets fremste stortingsrepresentanter overveldende minneord om den nordnorske politikeren.

Som lærer i Tana begynte Håkon å interessere seg for fagforeningsarbeid i Norsk Lærerlag. Han endte opp både som styremedlem og nestleder i Nordland lærerlag, og som medlem av landsstyret i en sjuårs-periode fra 1968.

På grunn av sine personlige egenskaper, sin gjennomføringskraft og sin popularitet, på tvers av partigrensene, fikk han forbausende stor makt vurdert i forhold til oppslutninga om det partiet han representerte. Han var trolig den viktigste drivkrafta da Valnesfjord helsesportssenter ble realisert, og han hadde en viktig rolle da det lulesamiske senteret «Arran» ble bygd på Drag i Tysfjord. Da er det naturlig at han ble en ettertraktet person, når samfunnsviktige styrer skulle settes sammen. Derfor hadde han utallige og tunge styreverv. På denne måten kan man si at Håkon Magnus Pettersen ble en svært viktig samfunnsbygger for Nord-Norge generelt og Nordland spesielt. Hans personlige beskjedenhet gjorde at det nesten var ukjent at han også var en av Nord-Norges beste friidrettsmenn rett etter krigen. Det var ikke noe han snakket om.

Nå gjenstår det å se hvor lang tid det går før noen fra Øksnes slår Håkon Magnus sin 69-årige 3000 m-rekord på 8.52,6. Kilder: Fridrettsekspert Arnt Heggelund, Tromsø. Torgeir Pettersen (Håkons bror) og Brynjar Pettersen (Håkons nevø).

Bildetekster

1. Nordnorges beste. Håkon M Pettersen, opprinnelig fra Meløya, var i en periode på 1950-tallet, Nord-Norges beste på 1500 m og 3000 m. Dette gav han plass på det norske juniorlandslaget. Her leder han feltet under et stevne i Kirkenes. Fotograf: Ukjent.
2. Politiker og samfunnsbygger. Slik var Håkon Magnus en del av bybildet på Fauske. Alle kjente han, eller visste hvem han var. Hele tiden jobbet han med mange prosjekter, der han prøvde å finne lø Foto: Sverre Breivik, Saltenposten.
3. Valnesfjord helsesportsenter hadde sin utgave av Beitostølens «Ridderrennet» som de kalte for «Skikongen». Håkon Magnus var en fundamentalt viktig person da dette senteret ble realisert i 1982. Det ble også på mange måter ett av hans hjertebarn, der han var et sentralt styremedlem i mange, mange år. Her deltar han under «Skikongen» under 25-årsjubileet i 2007. Foto: Gro Smith, Saltenposten.